Selv om enkelte tunger stadig bestrider det, er det en realitet at klimaendringene har gjort seg mer og mer aktuelle de siste tiårene – dessverre. FNs klimapanel (IPCC) har slått fast at menneskelig aktivitet er den største drivkraften bak klimaendringene forskerne har observert. Denne artikkelen vil se på endringene slik de har blitt observert over tid, prognosene for fremtiden og hvilke konsekvenser det kan få for vår del.
De observerte klimaendringene
Det er observert betydelige, globale klimaendringer bare de siste 100 årene. Ifølge IPCC har gjennomsnittstemperaturen på jorda steget med 1,1 °C, noe som hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser[i].
Temperaturøkningen har ført til flere meteorologiske fenomener, som flere hetebølger, mer og mer intens nedbør, flommer og smelting av isbreer. Faktisk har isbreene blitt redusert med den raskeste hastigheten på 2000 år, samtidig som havnivået har steget. Det har ført til økt flomrisiko i kystnære områder[i].
Også i Norge har vi fått begynne å kjenne på klimaendringene. Ifølge Norsk Klimaservicesenter, har temperaturen økt med cirka 1 °C de siste 100 årene, samtidig som nedbørsmengden har økt med 18 %[ii]. Konsekvensen av dette er flere hendelser med det som vi hittil har kalt ekstremvær, for eksempel stormen «Hans» i 2023 som forårsaket store ødeleggelser i Sør-Norge[iii].
Ifølge rapportene varmes dessuten Arktis opp dobbelt så raskt som resten av verden. Dette påvirker eksempelvis de nordlige delene av Norge, der lengre somre og kortere vintre synes å ha blitt mer vanlig[i].
Klimaendringer og fremtidige prognoser
Dessverre er ikke utsiktene gode, ikke minst fordi det ikke ser ut til at verden lykkes med å redusere utslippene på et nivå som betyr noe. Ifølge klimaforskerne, er det ventet en ytterligere temperaturøkning på mellom 2 °C og 4 °C innen slutten av dette århundret. Hvor mye vil avhenge av hvordan vi håndterer utslipp av klimagasser på verdensbasis[ii].
Et særlig skremmende utfall, som også er «worst-case»-scenario, er at vi med dagens kurs styrer mot en global temperaturøkning på over 4 °C (RCP 8.5). Klimaendringer på et slikt nivå vil få store konsekvenser for hele verdenssamfunnet.
I Norge ser vi at klimaendringene fører til et varmere og våtere klima. Vi opplever flere og mer intense hetebølger, mens periodene med nedbør blir kraftigere[iii]. Det er ventet at frekvensen av ekstremvær vil øke, noe som medfører flere flommer, skred og stormer.
En annen, skremmende konsekvens er at vi kan få økt grad av kysterosjon som et resultat av et økende havnivå. Det kan påvirke og sågar true infrastrukturen i kystnære byer og tettsteder. For eksempel anslår ekspertene at Bryggen i Bergen vil ligge under vann innen 2100. Dessuten er det ventet at skogbranner blir et hyppigere problem, også på steder som tidligere ikke har opplevd det.
Konsekvenser og tiltak
Konsekvensene av klimaendringene er mange og omfattende. De økonomiske kostnadene i forbindelse med natur- og værskader vil skyte i været i løpet av dette århundret. Finans Norge anslår at de årlige kostnadene kan stige fra 5,5 milliarder til 19 milliarder innen 2100[iii].
Det gjelder skader på bygg, veier og annen infrastruktur, i tillegg til at det har innvirkning på matjorda vår. Ekstremværet rammer særlig landbrukssektoren hardt, og tap av avlinger og matjord kan føre til en svekket selvforsyningsevne[iii].
Så hva kan vi gjøre?
Ekspertene sier at vi må tenke både forebyggende og tilpassende. Det betyr at vi er nødt til å gjøre alt vi kan for å redusere klimagassutslippet for å begrense den globale oppvarmingen. Det medfører omstilling av energiforsyningen, bærekraftige transportløsninger, utvikling av klimasmart teknologi og produkter som kan redusere avtrykket til både privatpersoner og næringsliv[i].
Samtidig må vi tilpasse oss de klimaendringene som allerede er i spill. Det betyr at vi må ruste opp bygningsmasse, vei og øvrig infrastruktur for å tåle det mer ekstreme været. Eksempler på dette er forbedrede flomsikringssystemer, oppgradert avløps- og overvannsnett og erosjonsbeskyttende tiltak langs kysten[ii].
Det blir også nødvendig å tenke innovativt, særlig i landbruket der man må belage seg på å vurdere nye dyrkningsmetoder som tåler det nye klimaet bedre[iii].
Nøkkelen til å håndtere klimaendringene ligger i godt samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og lokalsamfunnet, slik at man sammen kan utvikle gode og effektive løsninger for å møte utfordringene på en best mulig måte.
Talgø og klimaendringene
Så hva har alt dette med Talgø å gjøre? Vi ønsker å ta vår del av ansvaret for å bremse klimaendringene. Det medfører at vi aktivt går inn for miljøsertifiseringer, samtidig som vi tilstreber en så miljøvennlig produksjon som mulig.
Talgø har et dokumentert miljøfokus gjennom sertifiseringer som FSC, PEFC og nå sist ISO: 14001. Vi dokumenterer klimapåvirkningene til vårt produkt i EPD, som er tredjepartsverifisert. MøreRoyal bidrar også til god score i BREEAM-NOR-sertifisering av bygg.
Målet er å tilby det norske byggmarkedet kvalitetsprodukter som har lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov, som fasadeproduktet MøreRoyal. MøreRoyal er dobbeltbehandlet trevirke fra bærekraftig, nordisk skog. Først trykkimpregneres trevirket, før linolje kokes inn for ekstra god beskyttelse.
LES MER: Alt om MøreRoyal
Kildeliste:
1) FNs sjette hovedrapport på klima – FNs nye klimarapport – enkelt forklart
2) Norsk Klimaservicesenter: Klimapåslag for korttidsnedbør – Anbefalte verdier for Norge
3) Finans Norge: Klimarapport 2024
4) Norsk Klimaservicesenter: Klima i Norge 2100
5) Regjeringen: Melding til Stortinget 26 – Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn
[i] FNs sjette hovedrapport på klima – FNs nye klimarapport – enkelt forklart
[ii] Norsk Klimaservicesenter: Klimapåslag for korttidsnedbør – Anbefalte verdier for Norge
[iii] Finans Norge: Klimarapport 2024