Surnadal: Moderne tilbygg på Nordmørslån

Dette ROT-prosjektet er et uoriginalt Nordmørslån som ble bygd på 1700-tallet på Røssmoen i Surnadal. Gårdsbygningen fikk deretter stå i fred et par århundrer, før den fikk et påbygg på 1980-tallet. Da Marte Helgetun og mannen tok over hjemgården hans for litt over ti år siden, var det ikke bare et valg om å ta vare på familiearven, men også et valg om å ta fatt på et oppussingsprosjekt av dimensjoner.

Nordmørslånet på Røssmoen

Prosjektet krysser av for både rehabilitering og påbygg. I skrivende stund er det over ti år siden Marte og Råg begynte planleggingsarbeidet. Og som et resultat av nettopp god planlegging, troen på egne valg i kombinasjon med innspill fra gode hjelpere og ikke minst god dialog med utførende ledd så erfarer Marte at løsningene og valgene som ble tatt den gangen tåler tidens tann svært godt.

– Jeg var mer opptatt av hva jeg selv likte enn hva som var trendy. Ti år går himla fort, så det er lurt å ta tidløse valg.

Da Marte og familien skulle flytte til Røssmoen, flyttet de fra panoramautsikt ved fjorden. Derfor var det viktig å få nok lys og utsikt. Det var også viktig å bevare det gamle der det lot seg gjøre, og kontrasten mellom gammelt og nytt finner man igjen både ute og inne.

– Det var aldri aktuelt å rive. Mange nybygg mangler sjel, noe gamle tømmerhus har masse av. Men det var nok ingen andre enn meg som visste hvor stort prosjektet kom til å bli, smiler Marte.

Veien blir til mens man går

Som nevnt fikk lånet et påbygg på 1980-tallet – en forlengelse av huset i retning øst dersom vi ser for oss bygget som et rektangel med lengderetning fra vest mot øst. Så da ble det påbygg i både nordlig og sørlig retning for Marte. På sørsiden, som også er den siden som ligger mot bilvei og «publikum», fikk lånet to mindre påbygg, som senere har fått seg et overbygg.

– Det ene påbygget på sørsiden gjorde at vi fikk innvendig tilgang til kjelleren. Det er mange gode løsninger som dukker opp underveis i en slik prosess.

Men det er på nordsiden at selve juvelen finnes. Et moderne påbygg i sterk og vakker kontrast til den mer tradisjonelle gårdsbygningen. Naturfarget MøreRoyal pryder det moderne påbygget, i kontrast til den sorte kledningen. Det var aldri noe tema å inngå kompromisser, og dessverre for både oss og Marte var ikke svart MøreRoyal å få tak i den gangen. Kledningen er derfor malt i fargen «bever», som ligner svært mye.

Fargespillet utgjør en vesentlig del av fasaden, og for å komplettere uttrykket gikk Marte – etter et lite «push» fra byggekontoret i kommunen – for den litt uortodokse, men akk så vakre løsningen med tretak, også det i naturfarget MøreRoyal. På det nordvendte påbygget valgte Marte tretak i grå.

– Med tiden blir jo grå og natur ganske like, men på den måten beholdes kontrasten. Jeg hadde aldri sett tretak på så store gårdsbygg før, men den jeg snakket med på byggekontoret i kommunen er arkitekt selv, og mente at tretak ville bli fantastisk. Det gjorde at jeg turte å gå for det, noe jeg er veldig glad for i dag. Vi får mange positive kommentarer på taket vårt!

Les mer om tretak fra Talgø her
Les mer om MøreRoyal og farger her

– Stol på fagfolket

For å kunne ta tidløse valg man kan leve med kreves det mye og god planlegging, ispedd en god dose kommunikasjon.

– Vi brukte ett år på tegningene før vi kom i gang. Det var arkitekt nummer tre som leverte et utkast jeg var fornøyd med. Fremsiden tegnet jeg selv, og så fikk jeg hjelp av min far, som var byggingeniør, og NTNU til å regne. Pappa ble brukt flittig som sparringspartner, og det var veldig godt å kunne spørre fagfolk «på huset» om løsningene jeg hadde i hodet faktisk var gjennomførbare.

 Marte anbefaler også alle som går med ROT-planer om å sjekke referanser og ikke minst lokale anbefalinger. Kjetil Fugelsøy var utøvende snekker på huset til Marte, og ifølge henne var (og er) han den beste snekkeren på gamle gårdsbygg i dalføret.

– Kjetil jobbet for Byggefirma Olav Haugen AS den gangen, og de hadde et godt rykte på seg, med solid fagkunnskap om tømmerbygg. God dialog med snekker eller tømrer er viktig, for man må stole på fagfolket, både i planleggingen og utførelsen. Et bygg fra 1700-tallet måtte behandles på fylkesnivå, så vi fikk også veldig god hjelp fra kommunen.

Det kan nok ikke gjentas ofte nok at god planlegging er nøkkelen til et vellykket ROT-prosjekt, spesielt i forbindelse med nybygg og rehabilitering. Et tips fra Marte er å lage seg en bildebok når man er i planleggingsfasen.

– Med bildebok så var mange av valgene tatt før vi sto midt oppi det, for det er mange valg som skal tas. Vi fikk vel nesten spørsmål annenhver dag fra snekker om hva vi ønsket til enhver tid.

En annen vurdering, som også kan være et pengebesparende grep, er å finne ut hvor mye man ønsker å gjøre selv. Også her er godt samarbeid ett av stikkordene.

– Vi rev mye selv. Blant annet fant vi en innkledd tømmervegg innvendig, som i dag er noe av det fineste i hele huset. Taket la vi selv, og så ryddet vi etter snekkerne hver kveld slik at de fikk konsentrere seg mest mulig om det de skulle gjøre. Likevel holdt snekkerne på i nøyaktig ett år.

– Og så tror jeg skillet mellom rehabilitering og oppussing går når vi har gravemaskin innendørs, ler Marte.  

Les mer om MøreRoyal kledning her
Les mer om Talgøs Concise Collection her

Kontrastfylt fargespill

Selve intensjonen i prosjektet er kontrasten mellom gammelt og nytt. Utvendig gir dette seg størst utslag i det moderne påbygget som skyter ut i nordlig retning. Framsiden, til tross for de to mindre påbyggene, fremstår som et veldig tradisjonelt, om enn oppgradert, gårdsbygg. Effekten av påbyggene blir derfor enda mer påfallende når man tar turen inn i huset.

Trappa opp til andreetasjen ligger i det ene påbygget mot sør, så når man kommer opp og ser ut det nordvendte påbygget oppnår man en effekt som om huset plutselig har forandret lengderetning. Et svært effektfullt grep, som totalt forandrer romfølelsen og inntrykket fasaden gir.

Også innvendig finner man igjen farger og uttrykk utenfra, og kontrasten mellom gammelt og nytt blir enda sterkere når man setter inn nytt kjøkken og legger nytt gulv innimellom bjelker og vegger helt fra 1700-tallet. I det hele tatt er det gjennomgående gjort valg som hedrer norsk bygghistorie. Taket er av tre, veggene er av tre og gulvet er av tre.

– Gulvet er flere centimeter tykt, så det kan vi pusse og pusse på. Jeg synes det er viktig å legge pengene i gulvet og taket når man først bryter seg på. De gamle veggene inne ville jeg ikke gjøre så mye med.

Også på kjøkkenet henger det et gammelt skap, som den dag i dag huser en moderne kaffemaskin. Og resten av kjøkkenet? Ikea.

Et eksempel på at de gode løsningene gjerne dukker opp underveis er det skjulte EL-anlegget bevis på. For det er ikke bare-bare å skjule et EL-anlegg i et 1700-tallshus, så løsningen ble rett og slett å sette opp en falsk mur for å skjule anlegget. Og den grå muren kompletterer bare fargepaletten ytterligere.

Ny hobby med MøreRoyal

– En del løsninger man ser rundt om blir fort litt jålete, for eksempel lister rundt vindu, men her ønsket jeg et røffere uttrykk, fortsetter Marte.

Grovt trevirke bidrar gjerne med den effekten. Den helhetlige tankegangen i prosjektet til Marte er gjenkjennbar både ute og inne, og som en fortsettelse på prosjektet sysler hun og mannen nå med uteområdet.

– For noen år siden gjorde jeg hobbyen min (strikking) til jobben min, så da trengte jeg en ny hobby. Kreativiteten min stopper aldri, men inne kjenner jeg ikke på det.

Så nå er det hage og hagelayout Marte bruker fritiden sin på. Hun er utdannet grafisk designer, så hun forteller at for henne er det viktigere med grafisk design av hagen enn hvilke planter som er der. Og hovedrollen? MøreRoyal.

– Vi har gjort materialvalg for å underbygge de ulike sonene basert på behov og ønske. Man sitter ikke samme plass på våren eller om høsten som sommeren. Og når man bor på Nordmøre må man ha tak og en plass å sitte når det er dårlig vær.

Tak over hodet får Marte og familien av den spesialdesignede hagestuen i MøreRoyal. Og stort røffere enn svarte sviller mellom hagesonene er det vanskelig å få det. Med årenes løp har det også blitt terrasse rundt hele huset, så man kan gå hele runden tørrskodd.

Les mer om terrassebord i MøreRoyal her
Les mer om sviller fra Talgø her

– Concise hadde dessverre ikke kommet da vi begynte ute, men på de nyere områdene har vi brukt Concise mye.

Les mer om hagestuer og boder her
Les mer om levegger her

Mer MøreRoyal finner man i utemøblene. Både løse og plassbygde benker pryder uteområdet, men også bord og til og med hengekøyen kommer fra Talgø sitt sortiment. Noe på ordre, men det dreier seg like mye om gjenbruk av avkapp og rester.

– Rotting-møbler var omtrent det eneste som var å finne i 2013, men det blåste bare bort. Så da måtte vi tenke kreativt. Vi har kost oss masse med dette, og jeg har til og med kjøpt meg sag selv!

Hvorfor MøreRoyal?

Så hva er det Marte liker så godt med MøreRoyal?

– Jeg ser mange Instagram-kontoer der folk maler og maler, og det flasser og flasser. MøreRoyal kommer ferdig behandlet i ønsket farge – man monterer og så er man ferdig. Og så liker jeg lukten!

Det er lite her i verden som faktisk er helt vedlikeholdsfritt, selv om MøreRoyal sorterer under kategorien svært vedlikeholdsvennlig. Marte forteller at hun oljer de svarte terrassebordene for å friske opp fargen annethvert år, selv om dette ikke er nødvendig for å ivareta egenskapene til materialene. De naturfargede bordene får derimot være i fred så lenge som mulig – så de blir sølvgrå.

Talgø sitt sortiment har vokst siden 2013, og Marte er slett ikke ferdig med gårdsbruket – selv om selve gårdshuset er ferdig. På området står det en gammel garasje, som Marte har gjort om til kombinert strikkestudio og redskapshus. Den er også kledd opp i MøreRoyal, og en drøm Marte har er å kle opp taket på redskapshuset i svart tretak.

På sikt er det også en plan om å pusse opp de andre gårdsbyggene, og da skal fargene på tak og kledning være motsatt av hovedhuset – for kontrastens skyld. Det blir da snakk om kledning i natur eller grå, og svart tretak, selvfølgelig i robust og vakker MøreRoyal.

Vi har nok ikke besøkt Marte for siste gang!

Du kan også lese mer om Marte Helgetun og MøreRoyal her

For å se mer fra gården til Marte kan du sjekke ut @hagetid på Instagram.

Alle foto: Lediard Foto

Har du et ROT-prosjekt med MøreRoyal på trappene, eller som du vil fortelle om? Ta kontakt med oss på marked@talgo.no, så blir kanskje ditt prosjekt månedens ROT!